Bygulvplanleggeren

«Lillestrøm er en by i sterk vekst» forteller Marit, og selv en litt skurrete telefonlinje er ute av stand til å ta vekk engasjementet i stemmen hennes. «Men den mangler fremdeles enkelte ting for å skape en genuin storbyfølelse. Og dette ønsker vi å gjøre noe med. Vi skal gi Lillestrøm sentrum et stort bygulv, med plass til en rekke ulike kommersielle konsepter. Og vi legger lista høyt».

«Å utvikle et så stort konsept krever ekstremt god og omfattende planlegging», fortsetter Marit. «Vi utvikler på mange måter et helt økosystem som må tilby noe til alle; beboere, leietagere og alle andre som oppholder seg i byen. Fra morgen til sen kveld. Det har vært viktig å få kunnskap og inspirasjon fra andre steder, «best practice» er bestandig en verdifull referanse. Fredrikstad har vært flinke til å utvikle byen på gateplan, København er en selvsagt referanse. Samtidig kan dette aldri bli en copy/paste øvelse, alt må oversettes og forankres i lokale forhold og lokal kultur».

En periode med pandemi, nedstenging og klare begrensninger på hvor mange mennesker som får lov til å være sammen er langt fra et ideelt utgangspunkt for å signere leietagere til nye lokaler. Uten at Marit og gjengen satt på gjerdet av den grunn.

«Vi bestemte oss for å vente litt med leieprosessen, bransjene vi skulle presentere lokalene for hadde annet å tenke på. I stedet viet vi all fokus på å optimalisere lokalene rent teknisk. Dette blir veldig bra, et sted hvor mennesker kan jobbe, treffes og trives. På mange plan og ulike områder. Vi ønsker at bygulvet i Meierikvartalet skal være en vitamininnsprøyting for byen, at det skal skape ringvirkninger. Mye av bygningsmassen i Lillestrøm sentrum har noen år på seg, for å si det diplomatisk. Vi håper og tror at andre som eier næringslokaler i sentrum også vil starte å freshe opp eiendommene sine. Drømmen er at Lillestrøm skal bli et så attraktivt sentrum for både byen og regionen at innbyggerne slutter å reise til Oslo, fordi de finner alt de trenger her. Og dette er en drøm med mye realisme i seg, Lillestrøm er en by med et enormt potensiale. I markedet vi snakker til har ting også begynt å bevege seg mot normalen igjen, vi merker stor interesse og satsingsvilje fra leietagere».

Tiden venter ikke på noen, det er mange planer som venter og Marit må fly. Et spørsmål melder seg helt til slutt: Marit har brukt X antall timer på Meierikvartalet – hva gjør hun når den siste planen er satt ut i livet? Svaret ligger ikke langt inne.

«Når vi er helt ferdige skal teamet som har jobbet med prosjektet dra opp og spise en bedre middag på en av restaurantene der. Og feire at vi har fått være med på å forandre et bybilde. Det er det få forunt å kunne si».